O nevoeiro fica mais denso Tåken tetner A escuridão cai Mørket faller O mal está adormecido Ondskap slumrer A floresta chama Skogen kaller
Aqui, no reino da Besta Her ute i dyrets domene Através de uma floresta sombria e nebulosa Gjennom en dyster, gusten skog Anjos sussurram, anjos voam Engler løper, engler flyr Fugindo do meu próprio recanto Vekk fra min egen kirkegård
Eu permaneço sob um vento gélido Jeg står under en kald vind A névoa se dissipa com o voo dos anjos Tåken letter fra englers flukt Eu bebo da luz pálida e fria da lua Jeg drikker fra månens kalde E saúdo o Sol de Satanás Bleke lys og hyller Satans sol Um terrível mal se infiltra e preenche corpo e alma En grusom ondskap siver inn og fyller kropp og sjel Um céu de morte En himmel av daudinger Tortura e ódio Tortur og hat
O nevoeiro fica mais denso Tåken tetner A escuridão cai Mørket faller O mal está adormecido Ondskap slumrer A floresta chama Skogen kaller
Deixe-me servir para sempre aos setenta e dois caídos La meg for evig tjene de toogsytti evig falne Na escuridão fria do negro astuto I den kalde mørke brann av de slue sorte Digno, sou proclamado como o poeta da trindade profana Verdig utropes jeg som den uhellige treenighets skald Quando o inferno chama seu nome, não há como voltar Når helvete engang kaller er det ingen vei tilbake
O nevoeiro fica mais denso Tåken tetner A escuridão cai Mørket faller O mal está adormecido Ondskap slumrer A floresta chama Skogen kaller